Å høre til er også å ta ansvar

Noen tanker om tilhørighet, ansvar og de små valgene vi tar i en verden i endring.

Jeg har i det siste tenkt en del på hva det egentlig betyr å høre til et sted.

For noen er det stedet de er født. For meg er det et sted jeg har funnet frem til underveis i livet. Et sted som sakte, nesten uten at jeg merket det, begynte å føles som hjemme.

Jeg tror tilhørighet er noe mer enn en adresse eller et sted på kartet. Det er menneskene, landskapet, minnene og de små tingene vi etter hvert tar for gitt. Alt det som former oss, og som vi selv blir en stadig større del av. Men det er også et annet spørsmål som opp gjennom livet har begynt å presse seg på:

Følger det ikke et ansvar med det å høre til?

For hvis hjemmet mitt gir meg så mye, burde jeg ikke også tenke over hva jeg gir tilbake?

Det spørsmålet vender jeg stadig tilbake til. Men ikke lenger alene. Nå også som en del av en større helhet hos Trasti & Trine.

Vi lever av et sted som gir oss så utrolig mye. Vi lever i samfunnet, med menneskene og av naturen. Av råvarene, historiene, kunnskapen og erfaringene som er blitt til gjennom generasjoner. Alt dette er med på å gjøre det mulig for oss å legge til rette for opplevelser for gjester fra nær og fjern.

Og nettopp derfor mener jeg at vi også har et ansvar for hvordan vi bruker det vi har fått. Ikke fordi vi kan gjøre alt riktig, for det kan vi ikke, men fordi vi kan velge å gjøre noe. Ansvar trenger ikke å være stort og uoverskuelig. Kanskje handler det heller om en rekke små, bevisste veivalg. Ofte er det beslutninger som knapt synes utenfra. De ligger i spørsmålene vi stiller oss selv, og i viljen til å gjøre noe annerledes når vi faktisk har muligheten.

Et eksempel er samarbeidet vårt med Ishavskraft. Vi har valgt en strømavtale med anleggsspesifikke opprinnelsesgarantier. Gjennom denne kan vi dokumentere at Hakkstabben vannkraftverk i Finnmark produserer en mengde fornybar strøm som tilsvarer vårt årlige strømforbruk omfattet av avtalen. Og det betyr noe for meg. Det er en liten vekt på den siden av vektskålen jeg ønsker skal veie tyngst.

Samtidig vet vi godt at dette verken forandrer verden eller redder den fra seg selv. Men vi har tatt stilling. Vi har gjort et bevisst valg og tatt et ansvar – sammen. For det er nettopp tilhørigheten til Finnmark, og samarbeidet med mennesker og virksomheter som Ishavskraft, som gjør slike valg mulige.

Les mer om vårt samarbeid med Ishavskraft og de anleggsspesifikke opprinnelsesgarantiene →

Jeg tror ikke ansvar først og fremst handler om å fortelle andre hva de burde gjøre. Det handler i langt større grad om å gjøre noe selv. Og når vi begynner med oss selv, blir tilhørigheten interessant. For den gir oss ikke bare noe eller noen å være glad i, men også noe eller noen å ta vare på.

Hos Trasti & Trine kommer vi ikke alltid til å ta de riktige valgene. Det tror jeg rett og slett ikke er mulig. Det finnes dilemmaer, begrensninger og hensyn som trekker i ulike retninger, også innad i en bedrift. Men jeg tror heller ikke vi trenger å ha alle svarene for å kunne ta ansvar.

Vi må bare fortsette å være nysgjerrige. Fortsette å stille spørsmål, både til oss selv og til verden rundt oss.

Én tanke som stadig har vendt tilbake til meg gjennom arbeidet med å etablere Forkprint-stiftelsen, er at tilhørighet ikke bare handler om hva et sted betyr for oss.

Det handler kanskje i like stor grad om hva vi ønsker å bety for stedet.

Og kanskje er det nettopp her ansvaret begynner.

Rikki E. Nielsen
Daglig leder, Trasti & Trine